Bruker VR-briller

Helsesykepleier
ved Skogn barne- og ungdomsskole, Randi Haugskott, har vært med i
prosjektgruppa i Levanger sammen med prosjektleder Jo Magne Ingul,
kommunepsykologene Kari Hveem og Hilde Reitan, avdelingsleder Torkjel Øyen ved
Frol barneskole, avdelingsleder Randi Skogmo Haga ved Skogn barne- og
ungdomsskole, og helsesykepleier Marit Molde ved Frol barneskole.

Hun forteller at skolen på Skogn var ferdig med den tredje gruppen i ECHO studien i
vår. 
– Mange barn er litt engstelige og triste, de tør ofte ikke være med på
aktiviteter, bekymrer seg mye, og kan være nedstemte. I denne studien
undersøkes det om en lengre skoleversjon med flere foreldremøter er mer
effektiv enn en kortere versjon, med delvis digitalisert timer og mindre
foreldremøter, oppsummerer hun.
Studien er et samarbeid mellom RBUP Øst og sør, RKBU Midt-Norge og RKBU Nord. I
Levanger er Frol barneskole og Skogn B/U skole med, som en av 47 skoler i
landet.
– Vi har brukt VR briller, og har sett på litt vanskelige ting en kan oppleve. For
eksempel det å ligge borte, være alene hjemme, handle i butikken, gå ut i
skolegården og finne noen å være sammen med.
– Vi har øvd i en mørk skummel kjeller på Skogn, som ikke ble så skummel når vi
begynte å tenke på andre ting, sier hun.

Møkkamonsteret

I studien har de øvd på å takle stress bedre, bli modigere og tørre flere ting.
Samtidig har de blitt tryggere og elevene har kunnet hjelpe seg selv med
vanskelige følelser og samtidig få bedre følelser og tanker om seg selv.

– Vi lærer oss gode mestringsstrategier slik at en kan forebygge utvikling av
problemene. Vi bruker arbeidsboka Mestrende barn, diskuterer, har aktiviteter, 
rollespill og lek. 
En av aktivitetene er å snakke mot «møkkamonsteret» som ofte sitter på skuldra vår og
får oss til å ikke tørre.
– Vi lager en trapp, der vi tar ett skritt av gangen når vi øver på det vanskelige.
Vi snakker om mestringsstrategier vi kan bruke i vanskelige situasjoner. Å kjenne på følelsene før og etter man øver med å bruke et følelsestermometer er
hjelpsomt.
I studien har de øvd på å takle stress bedre, bli modigere og tørre flere ting.
Samtidig har de blitt tryggere og elevene har kunnet hjelpe seg selv med
vanskelige følelser og samtidig få bedre følelser og tanker om seg selv.

– Vi lærer oss gode mestringsstrategier slik at en kan forebygge utvikling av
problemene. Vi bruker arbeidsboka Mestrende barn, diskuterer, har aktiviteter,
rollespill og lek.

En av aktivitetene er å snakke mot «møkkamonsteret» som ofte sitter på skuldra vår og
får oss til å ikke tørre.

– Vi lager en trapp, der vi tar ett skritt av gangen når vi øver på det vanskelige.
Vi snakker om mestringsstrategier vi kan bruke i vanskelige situasjoner. Å
kjenne på følelsene før og etter man øver med å bruke et følelsestermometer er
hjelpsomt.

– Det har vært en fin gruppe på Skogn B/U skole som nettopp er ferdige med åtte
skoletimer, åtte digitale timer og et foreldremøte. Dette ble avsluttet med
pizza, og at rektor Jan Kjetil Haugen kom på besøk. Noen av barna ble forundret
av at også rektoren kunne synes noen ting var vanskelig.

Hun oppsummerer studiet med noen av de tingene elevene som har deltatt har sagt:

«Det har vært fint å være med og kunne snakke om det som er vanskelig.»

«Det har hjulpet å øve på vanskelige ting.»

«Det skulle vart lengre, skulle ønske jeg kunne vært med i gruppe til høsten.»

«Ingen begynte å le av meg.»

«Andre barn i gruppen tenkte og følte det samme som meg.»

«Det har hjulpet meg å snakke i klassen, hjulpet meg å sove i senga mi alene,
hjulpet meg å være alene hjemme, hjulpet meg å ikke overtenke så mye, hjulpet
meg å gå ned i kjelleren hjemme alene, hjulpet meg å tenke at jeg er helt
normal selv om jeg er litt redd eller engstelig.»

Foto: Marte Skjesol